Oversettelse som kompetanse

Oppskrifter og idealer kan være vel og bra. Men skal de fungere, må de passe inn i den konteksten de skal virke i.

Tenk deg at du har fått en oppskrift på hvordan du kan lage en perfekt, ekte italiensk pizza som du ønsker å prøve. Så ser du at pizzaen skal stekes i en vedfyrt ovn på 450 grader. Videre skal det brukes en bestemt type italiensk mel, og deigen skal ha en bestemt hevingstid. Du skal lage pizzaen samme dag, har ikke denne typen mel tilgjengelig, og stekeovnen din stopper på 250 grader. Du kan forsøke å følge oppskriften slavisk, men du får neppe helt det samme resultatet. Alternativet er å forsøke å forstå hva oppskriften skal bidra til, og tilpasse den til kjøkkenet, råvarene og rammebetingelsene du faktisk har.

Organisasjoner møter stadig oppskrifter på hvordan ting bør gjøres. Lean, tillitsbasert ledelse, HR-konsepter og smidig organisering er noen få slike oppskrifter. De benevnes naturligvis ikke som oppskrifter, men fremstilles gjerne som konsepter eller metodikker som kan innføres i organisasjoner, ofte uten særlig mange forbehold om kontekst og behov for tilpasninger.

Men hva skjer når en slik oppskrift møter en konkret organisasjon? En kommune er ikke en teknologibedrift i Silicon Valley. Et sykehus er ikke en bilfabrikk. Og selv to kommuner eller to sykehus kan være ganske forskjellige. De har sin historie, sine arbeidsmåter, sin kultur og struktur, sine profesjoner og sine etablerte maktforhold. I norsk arbeidsliv kommer dessuten partssamarbeid, medbestemmelse og andre institusjonelle rammer inn i bildet. Alt dette har betydning for hva som skjer med en idé når den skal tas i bruk.

Her er oversettelse, eller translasjon, et nyttig perspektiv. Kjell Arne Røvik har gjennom flere arbeider vist hvordan organisasjonsideer som flyttes fra én sammenheng til en annen, ikke bare blir kopiert og implementert. De blir fortolket, bearbeidet og tilpasset. Noe beholdes, noe trekkes fra, noe legges til, og noen ganger endres ideen ganske mye på veien (Røvik, 2007, 2023).

Begrep: Translasjon

Translasjon handler om hvordan ideer og praksiser som overføres mellom organisasjoner og kontekster, blir fortolket og omformet når de tas i bruk. Oversettelse kan innebære alt fra ganske direkte kopiering til at elementer trekkes fra, legges til eller endres for å passe den nye sammenhengen.

Det betyr også at de som skal ta en idé i bruk, ikke bare er mottakere. En leder som innfører en ny arbeidsform, en HR-avdeling som tar i bruk et nytt konsept eller medarbeidere som forsøker å få en ny metode til å fungere i hverdagen, er samtidig oversettere. De gjør vurderinger av hva ideen betyr hos oss, hva som faktisk lar seg gjøre, og hva som må justeres.

Ta smidig organisering som eksempel. En virksomhet kan ha hørt om Scrum, tverrfaglige team, sprint og daglige møter, og bestemme seg for å «bli smidig». Det er enkelt å kopiere betegnelsene og møteformene. Det vanskeligere spørsmålet er hva som skal til for at arbeidsformen faktisk skal fungere i akkurat denne organisasjonen. Hvordan passer den inn med eksisterende ansvar, beslutningsmyndighet, kompetanse og arbeidsdeling? Hvor mye autonomi har teamene egentlig? Og hva skjer dersom organisasjonen beholder de gamle styringsformene samtidig som den innfører de nye? Det bringer oss til et interessant paradoks.

Paradoks: Må vi endre for å bevare?

Jo mer trofast vi kopierer en oppskrift, desto større kan faren være for at den ikke fungerer i en ny sammenheng. Noen ganger må en idé endres for at det viktigste ved den skal kunne bevares.

Men det motsatte er selvfølgelig også mulig. Vi kan tilpasse så mye at det knapt er noe igjen av den opprinnelige ideen. Et par korte møter og noen Post-it-lapper gjør ikke nødvendigvis en organisasjon smidig. Oversettelse betyr derfor ikke at alt bør tilpasses. Det krever at vi forstår både ideen vi ønsker å ta i bruk og organisasjonen den skal fungere i.

Det er nettopp derfor oversettelse kan betraktes som en kompetanse. Det handler ikke først og fremst om å finne den beste oppskriften, men om å kunne vurdere hva som kan overføres, hva som bør tilpasses og hva som kanskje ikke passer i det hele tatt.

Og kanskje er det ikke så forskjellig fra pizzaen. Det hjelper å kjenne oppskriften. Men du bør også kjenne kjøkkenet.

Referanser

Røvik, K. A. (2007). Trender og translasjoner: Ideer som former det 21. århundrets organisasjon. Universitetsforlaget.  Røvik, K. A. (2023). A translation theory of knowledge transfer: Learning across organizational borders. Oxford University Press.